I denne bloggen har jeg drøftet for meg selv- og omverdenen- mange gode grunner til å ta et tak for å skape endring i retning av en mer digitalt kompetent skole. Men hver gang jeg prøver å koble dette opp mot erfaringer fra min egen arbeidsplass, blir jeg stående fast, og ender opp med ikke å legge ut noe om egen arbeidsplass, av frykt for å si for mye om noe eller noen som kanskje ikke burde omtales offentlig, i en åpen blogg. I innspurten av studieemnet "IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling" vil jeg allikevel våge meg på å komme med noen betraktninger som jeg anser relevante for min egen arbeidsplass.
Jeg har gjort et par utspill på arbeidsplassen, blant annet for å få kollegaer til å lese og kommentere bloggen min, for å tipse om gode nettsider (har begynt å legge ved en lenke eller to, hver gang jeg sender ut møtereferat), jeg har fått tak i og lest skolens IKT-plan (fra 2008), har presentert ITU-mentor for rektor, IT-ansvarlig og plangruppa (skal jobbe videre med denne senere), og vi har organisert erfaringsutveksling i kollegiet. Dessuten har jeg registrert at alle lærerne har egne, bærbare pc'er, maskintettheten blant elevene er brukbar, vi har et smartboard som brukes flittig, og i disse dager har vi omsider fått trådløs nettilknytning over hele skolen!
Når jeg idag har sett over mye av teorien jeg har satt meg inn i i forbindelse med dette studiet, konkluderer jeg med at dersom vi på skolen ønsker å utvikle oss videre på dette området, bør vi sette i gang en prosess med å utarbeide visjon, plan og mål for vår egen skole: hva vil vi med teknologien? Hva trenger vi for å få det til? Hvilke "verktøy" bruker vi for å få prosessen i gang? "Det er et lederansvar å sørge for at diskusjonen om pedagogisk plattform for bruk av teknologi reises på skolen" (K.A.Halvorsen, fra foredrag/ppp "Når forandringens vind blåser").
I stedet for å gå nærmere inn på egen skole og kollegaer, vil jeg vise til en annen av vår veileders forelesninger (K.A.Halvorsen, "Lederutfordringer når skolen digitaliseres"). Her har han beskrevet "endringshæren" i skolen, som gjerne består av ulike mennesketyper:
- Ildsjelene (nb: de trenger tilførsel av ny energi!)
- De betenkte (som har prøvd det meste)
- De trøtte ("Tror ikke jeg passer i skolen lengre...")
- De fagbevisste ("..og når skal vi få tid til å arbeide med faget!?)
- De likegyldige ("BOHICA-hyklerne"; Bend Over Here It Comes Again!)
- Eksperten (som alltid har gjort det "slik"!)
Ansatte kan "slå tilbake" ved dårlig tilpasning av prosessen, for eksempel ved å trekke seg unna fysisk eller psykisk, ved å gjøre motstand (sabotasje), ved å klatre i hierarkiet eller ved å danne motstandsgrupper (Argyris). Motstand kan møtes ved å identifisere og forsøke å gjøre noe med barrierene for videre arbeid (psykologiske-, praktiske-, makt-, verdibarrierer?),og ved at motstanden legaliseres. "Motstanderne" er dine beste "venner", foreslår Halvorsen i presentasjonen sin. Jeg tror det er mye i dette- konflikter må man regne med oppstår på alle nivå i alle organisasjoner, og det er viktig å ha et positivt syn på konflikter: "Konflikt er kilde til personlig og sosial endring, kreativitet og nytenkning" (fra Halvorsens presentasjon). Det er viktig at ledelsen i forkant av en prosess gjør seg opp en mening om hvem som kan tenkes å gjøre motstand mot endring, hvorfor og hvor sterkt? Dernest bør man søke å bygge relasjoner, på og utenfor skolen- "get the right people on board!" (Fullan).
Engasjerte lærere er gode lærere... Og min arbeidsplass har MANGE lærere som er veldig engasjerte! Jeg gleder meg til å jobbe videre sammen med dem, og håper at vi i fellesskap kan klare å skape et engasjement for videre arbeid med bruk av IKT i opplæringen:-)
tirsdag 9. november 2010
søndag 7. november 2010
E-Learning Nordic 2006
Idag satte jeg meg ned og så nærmere på en rapport: E-learning Nordic 2006. Dette er en felles, nordisk undersøkelse av effekten IKT har på læring i utdanningssektoren. Rapporten i sin helhet er tilgjengelig for oss på studiet gjennom It's Learning, mens på det åpne nettet finner jeg bare sammendrag av den. Selv om rapporten ikke er helt ny, fant jeg den interessant, og vil kort gjengi noe av funnene i dette innlegget.
I undersøkelsen, som ble gjennomført i 4 land og besvart av over 8000 lærere, skoleledere, foreldre og elever, ble flere spørsmål forsøkt besvart, blant annet disse:
• Lærer elever mere og bedre?
• Er nye undervisningsmetoder tatt i bruk?
• Er samarbeidet mellom skole-hjem blitt bedre?
Undersøkelsen konkluderte med at IKT har en positiv effekt på skolenes overordnede mål, nemlig å forbedre elevenes læring. IKT er et sterkt verktøy for å understøtte elevers prestasjoner og læring, og kommunikasjon mellom elever, lærere, skoleledere og foreldre. Men undersøkelsen konkluderte også med at IKTs potensial ikke utnyttes fullt ut på alle skoler. Det er ikke fokus på bruken av IKT som verktøy til pedagogisk utvikling, og effekten av IKT på kunnskapsdeling, kommunikasjon og skole-hjem-samarbeid er kun moderat. Det ser ut til at bruken og effekten av IKT ofte er tilfeldig, og at man ikke utnytter maksimalt IKTs fulle potensial som verktøy til å sikre bedre skoler.
Hvis vi skal realisere maksimal effekt av IKT i de nordiske skolene, er det nødvendig at skoleeiere og skoleledere er mer profesjonelle i den organisatoriske implementeringen av IKT, konkluderes det med i undersøkelsen. Det er nødvendig å integrere IKT i skolens overordnede strategier, samt at IKT brukes til å understøtte skolens overordnede mål. Undersøkelsen fant at IKT har positiv effekt på elevenes prestasjoner, blant annet i lesing, skriving og regning, og at det er sammenheng mellom grad av benyttelse og effekt. Størst effekt oppleves på de skolene hvor ledelsen systematisk følger opp bruken av IKT.
Det har vært investert forholdsvis store midler i kompetanseheving av lærere, men effekten av slik kompetanseheving ser ut til å være tilfeldig, konkluderes det med. Disse resultatene mener man kan forbedres gjennom en mer strategisk og systematisk tilgang til IKT på flere plan, blant annet obligatorisk bruk av IKT i alle fag og oppfølging på bruken av IKT på skolenivå. - Ellers ser det ut til at elever og foreldre ønsker en sterkere integrering av IKT i undervisnings- og læringssituasjoner, men skolelederne og lærerne viser en mindre fokusert tilgang til bruken av IKT.
Som undersøkelsen viser, mener også jeg at det er viktig at skolene har klare mål, og at ledelsen stiller klare krav for at bruk av IKT skal føre til kvalitetsutvikling i skolen. Samtidig tror jeg at vi må ta utgangspunkt i egen skoles ståsted, og være forsiktig med å ta for store steg av gangen. Det er viktig at skoleledelsen klarer å få lærerne med på utforming av mål og strategier for måloppnåelse, for så å følge opp dette med konkrete tiltak, som blant annet innebærer krav til bruk.
Skoleledelsen er viktig, og jeg avslutter innlegget med et direkte sitat fra rapporten:
I undersøkelsen, som ble gjennomført i 4 land og besvart av over 8000 lærere, skoleledere, foreldre og elever, ble flere spørsmål forsøkt besvart, blant annet disse:
• Lærer elever mere og bedre?
• Er nye undervisningsmetoder tatt i bruk?
• Er samarbeidet mellom skole-hjem blitt bedre?
Undersøkelsen konkluderte med at IKT har en positiv effekt på skolenes overordnede mål, nemlig å forbedre elevenes læring. IKT er et sterkt verktøy for å understøtte elevers prestasjoner og læring, og kommunikasjon mellom elever, lærere, skoleledere og foreldre. Men undersøkelsen konkluderte også med at IKTs potensial ikke utnyttes fullt ut på alle skoler. Det er ikke fokus på bruken av IKT som verktøy til pedagogisk utvikling, og effekten av IKT på kunnskapsdeling, kommunikasjon og skole-hjem-samarbeid er kun moderat. Det ser ut til at bruken og effekten av IKT ofte er tilfeldig, og at man ikke utnytter maksimalt IKTs fulle potensial som verktøy til å sikre bedre skoler.
Hvis vi skal realisere maksimal effekt av IKT i de nordiske skolene, er det nødvendig at skoleeiere og skoleledere er mer profesjonelle i den organisatoriske implementeringen av IKT, konkluderes det med i undersøkelsen. Det er nødvendig å integrere IKT i skolens overordnede strategier, samt at IKT brukes til å understøtte skolens overordnede mål. Undersøkelsen fant at IKT har positiv effekt på elevenes prestasjoner, blant annet i lesing, skriving og regning, og at det er sammenheng mellom grad av benyttelse og effekt. Størst effekt oppleves på de skolene hvor ledelsen systematisk følger opp bruken av IKT.
Det har vært investert forholdsvis store midler i kompetanseheving av lærere, men effekten av slik kompetanseheving ser ut til å være tilfeldig, konkluderes det med. Disse resultatene mener man kan forbedres gjennom en mer strategisk og systematisk tilgang til IKT på flere plan, blant annet obligatorisk bruk av IKT i alle fag og oppfølging på bruken av IKT på skolenivå. - Ellers ser det ut til at elever og foreldre ønsker en sterkere integrering av IKT i undervisnings- og læringssituasjoner, men skolelederne og lærerne viser en mindre fokusert tilgang til bruken av IKT.
Som undersøkelsen viser, mener også jeg at det er viktig at skolene har klare mål, og at ledelsen stiller klare krav for at bruk av IKT skal føre til kvalitetsutvikling i skolen. Samtidig tror jeg at vi må ta utgangspunkt i egen skoles ståsted, og være forsiktig med å ta for store steg av gangen. Det er viktig at skoleledelsen klarer å få lærerne med på utforming av mål og strategier for måloppnåelse, for så å følge opp dette med konkrete tiltak, som blant annet innebærer krav til bruk.
Skoleledelsen er viktig, og jeg avslutter innlegget med et direkte sitat fra rapporten:
"Den gjennomsnittlige skoleleder i de nordiske landene er ikke tilstrekkelig
kompetent når det handler om ledelse i forhold til IKT.
Det er behov for kompetanseutvikling som spenner fra å forstå IKT
som sådan, til å forstå de pedagogiske mulighetene i IKT, og til å
forstå hvordan man skaper sammenheng mellom IKT-implementering
og endringsledelse".
lørdag 30. oktober 2010
Videre arbeid på egen skole?
Den siste uka har jeg lest mer Krumsvik, samt endel på nett, blant annet It's Learning samt mine medstudenters blogger. Har så mange dyktige medstudenter- har veldig lyst til å vise flere av blogginnleggene for mine kollegaer! Må samtidig si at jeg har flere kollegaer som kan MASSE interessant- som for eksempel hun som løste matematikkstykker, ikke på tavla men på eget kjøkkenbord, filmet det og la disse steg-for-steg instruksjonene ut på It's Learning, tilgjengelig for sine elever: spennende! Vil gjerne være med og prøve å videreformidle noe av alt det spennende jeg selv har fått lære/høre om i dette studiet:-)Og har stor tro på at det er lurt å bruke tid til å snakke om det som går bra, både på egen skole og andre steder!
Samtidig ser jeg nødvendigheten av å jobbe strukturert og målrettet. Et utmerket utgangspunkt for videre arbeid med et nær sagt hvilket som helst område i skolen, må være en utførlig kartlegging av de faktiske forhold, sett opp mot signaliserte behov. I tilfellet digital kompetanse er behovet signalisert gjennom "bestemmelser fra oven", og det vil være viktig å ta med i betraktningen at for å klare å utvikle skolen i ønsket retning må man jobbe for å vise at skolen faktisk har et behov, samt motivere lærerne til å gjøre noe med det!
Jeg håper å få gehør på egen arbeidsplass for å gjennomføre en kartleggingsundersøkelse, "Skolementor", for å finne min skoles "digitale ståsted". "Skolementor er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Ved å bruke Skolementor kan skolens utviklingsplaner og strategier styrkes, for å sikre at skolen gir læring for fremtiden" (se http://www.itumentor.no/itumentor/Login.aspx). Dette er et kartleggingsredskap laget spesielt for dette formålet! ITU, forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen, står bak undersøkelsen.
- Og se så, nå har jeg jammen lært meg å legge inn koblinger i bloggteksten også!
Samtidig ser jeg nødvendigheten av å jobbe strukturert og målrettet. Et utmerket utgangspunkt for videre arbeid med et nær sagt hvilket som helst område i skolen, må være en utførlig kartlegging av de faktiske forhold, sett opp mot signaliserte behov. I tilfellet digital kompetanse er behovet signalisert gjennom "bestemmelser fra oven", og det vil være viktig å ta med i betraktningen at for å klare å utvikle skolen i ønsket retning må man jobbe for å vise at skolen faktisk har et behov, samt motivere lærerne til å gjøre noe med det!
Jeg håper å få gehør på egen arbeidsplass for å gjennomføre en kartleggingsundersøkelse, "Skolementor", for å finne min skoles "digitale ståsted". "Skolementor er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Ved å bruke Skolementor kan skolens utviklingsplaner og strategier styrkes, for å sikre at skolen gir læring for fremtiden" (se http://www.itumentor.no/itumentor/Login.aspx). Dette er et kartleggingsredskap laget spesielt for dette formålet! ITU, forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen, står bak undersøkelsen.
- Og se så, nå har jeg jammen lært meg å legge inn koblinger i bloggteksten også!
lørdag 23. oktober 2010
Veiskille? Refleksjoner over egne holdninger og viktigheten av holdningsskapende arbeid
I går kveld satt jeg med med dataen og tenkte at jeg skulle skrive et innlegg... Men endte med å bla gjennom og kommentere den ene bloggen etter den andre, til mine medstudenter! Det samme igjen tidligere i kveld... Du verden, så mye kunnskap alle sitter med- og hvor kan det føre oss, sammen, når vi operere i et slik "blogg-fellesskap"? Dette må da ha lærings- og overføringsverdi i massevis for oss som arbeider i skoleverket!!
Til nå har jeg i blogginnleggene mine fokusert endel på HVORFOR.. og HVORDAN overbevise teknofobene? Vi kommer ikke langt på skolen vår, dersom ikke lærerne selv føler at de trenger og/eller ønsker å sette i gang med noe, det være seg digitale arbeidsmåter eller annet som pålegges "ovenfra". En av de viktigste oppgavene vi som skoleledere har, må være å legge til rette for erfaringsutveksling og KOMMUNIKASJON!!
Igår kikket jeg bl.a. på videoene Eva Rekkedal har lagt ut i sin blogg "Skolelederspire", og ble kjempeinteressert i å finne ut mer om bl.a. WIKI, som er nytt for meg (samt HVORDAN har hun klart å lage slike videoer selv?!). Jeg er ikke så veldig digitalt kompetent selv, men føler at jeg de siste dagene har nådd et veiskille, kanskje ikke så mye når det gjelder min egen digitale kompetanse, men mer hva min egen nysgjerrighet, lærelyst og interesse angår. Hva har gjort dette, og hvordan kan jeg som skoleleder tilrettelegge for at også andre kan få den samme opplevelsen? Dersom vi på vår skole kan klare å vekke større nysgjerrighet og interesse hos størstedelen av lærerne (de som da ikke allerede er forh.vis digitalt kompetente): vil da mye være gjort, i forhold til at det da kan "presse seg fram" et behov for en utvikling- et utviklingsarbeid- les: "bottom-up"?
Til nå har jeg i blogginnleggene mine fokusert endel på HVORFOR.. og HVORDAN overbevise teknofobene? Vi kommer ikke langt på skolen vår, dersom ikke lærerne selv føler at de trenger og/eller ønsker å sette i gang med noe, det være seg digitale arbeidsmåter eller annet som pålegges "ovenfra". En av de viktigste oppgavene vi som skoleledere har, må være å legge til rette for erfaringsutveksling og KOMMUNIKASJON!!
Igår kikket jeg bl.a. på videoene Eva Rekkedal har lagt ut i sin blogg "Skolelederspire", og ble kjempeinteressert i å finne ut mer om bl.a. WIKI, som er nytt for meg (samt HVORDAN har hun klart å lage slike videoer selv?!). Jeg er ikke så veldig digitalt kompetent selv, men føler at jeg de siste dagene har nådd et veiskille, kanskje ikke så mye når det gjelder min egen digitale kompetanse, men mer hva min egen nysgjerrighet, lærelyst og interesse angår. Hva har gjort dette, og hvordan kan jeg som skoleleder tilrettelegge for at også andre kan få den samme opplevelsen? Dersom vi på vår skole kan klare å vekke større nysgjerrighet og interesse hos størstedelen av lærerne (de som da ikke allerede er forh.vis digitalt kompetente): vil da mye være gjort, i forhold til at det da kan "presse seg fram" et behov for en utvikling- et utviklingsarbeid- les: "bottom-up"?
onsdag 20. oktober 2010
Middelalderperspektiv på digital immigrering
Omtrent sånn føles det noen ganger, når jeg skal prøve å bruke for meg nye og fremmede hjelpemidler, og får hjelp av noen som synes dette er nesten banalt enkelt... Det verste er at noen ganger ER det faktisk mye enklere enn jeg på forhånd hadde fryktet!! Som sist uke, da jeg på foreldremøte var bedt om å holde et innlegg- kastet meg ut i det og brukte Power point- og fikk det til! Herlig, i grunnen:-)
tirsdag 19. oktober 2010
Kan ikke- vil ikke?
Flere har hevdet at en av de største barrierene mot bruk av datamaskiner i skolen har vært- og er- lærernes motstand. En ideologisk begrunnelse for en slik motstand har vært at den teknologiske utviklingen truer med å "kolonisere" vår kultur, og at skolen kan defineres som en "motkultur" og en forkjemper for kulturarven, gjennom å motsette seg denne utviklingen. Undersøkelser viser imidlertid at den sterkeste motstanden kan begrunnes med at lærerne føler at de mister kontrollen med hva som skjer i klasserommet, og at læringssituasjonene blir uoverskuelige og kaotiske, når elevene jobber med ulike IKT-prosjekt (Erstad 2001, fra Bergem, Trygve (red) "Slipp elevene løs!"). Internasjonale undersøkelser viser videre at lærernes digitale kompetanse er en nødvendig forutsetning for at IKT skal nyttes i opplæringen (Program for digital kompetanse, ITU, 2003). Det synes altså å være et sterkt behov for kompetanseheving blant lærerne, samt utprøving av læringsformer som vil kreves dersom bruk av digitale verktøy skal bli en integrert del av den daglige opplæringen i den norske skole. Men den største utfordringen vil på mange skoler være å få i gang en målrettet arbeidsprosess for å endre lærernes holdninger, og å få lærerne til å se hvilke muligheter som ligger i den nye teknologien.
Avsnittet over er tatt fra en oppgave jeg skrev i 2006, men jeg synes den har gyldighet så det holder også idag, i hvertfall for flere av de skolene jeg har jobbet på (ikke mindre enn 6 forskjellige). Viktige stikkord for å få ønsket endring: kompetanseheving og holdningsendring!
Avsnittet over er tatt fra en oppgave jeg skrev i 2006, men jeg synes den har gyldighet så det holder også idag, i hvertfall for flere av de skolene jeg har jobbet på (ikke mindre enn 6 forskjellige). Viktige stikkord for å få ønsket endring: kompetanseheving og holdningsendring!
tirsdag 12. oktober 2010
søndag 10. oktober 2010
Vaskemaskin!
Det er ikke så enkelt å få tid til alt man gjerne skulle hatt tid til- ikke minst å finne tid til studiene! Og så ligger jeg litt på etterskudd med klesvasken for tiden. Hører vaskemaskinen går nå mens jeg skriver... Så forresten Emil i Lønneberget på barnetv idag. Mamman til Emil og lille Ida vasket klær i elva. Det så kaldt og slitsomt ut! Men det har vært tider- lange tider også- hvor man ikke visste om så mange andre muligheter. Vaskemaskinen, som idag er en så selvsagt og uunnværlig ting, er forøvrig ingen veldig gammel oppfinnelse. I Norge kunne man få elektriske vaskemaskiner både i 1920- og 1930-årene, men det var ikke før etter den annen verdenskrig de ble vanlige i hjemmene. Selv har jeg foreldre som ble født før og under annen verdenskrig- det setter vaskemaskinas historie litt i perspektiv for meg...
Ellers husker jeg godt min første mobiltelefon- som ble kjøpt kun fordi jeg trengte telefon og det tok for lang tid før jeg fikk ordnet fasttelefon. Jeg syntes det var en dårlig erstatning, husker jeg, og tekstmelding skulle jeg i hvertfall ikke bruke tid og energi på å lære meg- komplett unyttig! Det var den gang.. Per idag går jeg nå ingen steder uten mobiltelefon, og jeg kuttet ut å ha fasttelefon for flere år siden. Også i jobben har jeg god bruk for den, for eksempel går mye av kontakten opp mot skolens tilkallingsvikarer via sms. Jeg kan ikke tenke meg å skulle være foruten nå!
Som ufaglært lærer rett fra videregående hadde jeg aldri tatt i en datamaskin. På skolen der jeg fikk jobb, stod det en Tiki-maskin, men det gikk mange uker før noen elever tilslutt overtalte meg til å prøve å bruke denne istedet for skrivemaskin. Jeg husker det godt, ikke minst fordi jeg ganske raskt oppdaget at dette ga mye større muligheter enn jeg tidligere hadde hatt!
Samfunnet er i stadig endring, og har vært det i flere hundre år. Det nye er at endringene kommer mye raskere enn før, og vi er nødt til å gjøre en aktiv innsats selv for å kunne henge med i utviklingen. For oss som arbeider i skoleverket påligger det et ekstra ansvar: vi skal utdanne elevene til "gagns menneske i heim og samfunn". Skal vi fylle det samfunnsgitte mandatet vi har i skolen, kommer vi ikke utenom at vi må hjelpe elevene og sette dem i stand til å ta inn over seg de enorme endringene som vi har sett de siste årene, spesielt i utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Nå viser flere undersøkelser at elevenes digitale kompetanse i første rekke utvikles utenfor skolen (Erstad, "Digital kompetanse i skolen" s.44), mens skolen som organisasjon og det perspektivet på læring som skolen er formet ut fra, har endret seg lite (Erstad, s. 69).
Jeg tror større endringer vil tvinge seg fram også i skolen etterhvert, men samtidig mener jeg at det vil være til alles beste om ikke skolen prøver å utsette det hele lengst mulig. For nye og større endringer vil komme etterhvert- jfr mitt tidligere innlegg om vårt hyperkomplekse samfunn- og det vil ikke bli lettere med tiden, dersom vi prøver å utsette innsatsen som må til for å legge om på skolehverdagen... Om noen år vil datamaskiner være like selvsagte for store og små som vaskemaskina er for oss idag, tror du ikke?
Avslutningsvis prøver jeg å legge inn en lenke til en interessant ny oppfinnelse som kanskje kan komme til å bli en del av vår framtid- "Microsoft Surface"! Vet ikke hvordan jeg kan kopiere hele videoen og legge den inn, men du finner den på Youtube på flg adr:
http://www.youtube.com/watch?v=kr1O917o4jI&feature=fvw
Et lite- men viktig- PS- "de digitale mediene gir oss noen nye muligheter, men vi må ha den nødvendige kompetansen til å kunne bruke de mulighetene som de tilbyr oss!" (Erstad, s.190).
Ellers husker jeg godt min første mobiltelefon- som ble kjøpt kun fordi jeg trengte telefon og det tok for lang tid før jeg fikk ordnet fasttelefon. Jeg syntes det var en dårlig erstatning, husker jeg, og tekstmelding skulle jeg i hvertfall ikke bruke tid og energi på å lære meg- komplett unyttig! Det var den gang.. Per idag går jeg nå ingen steder uten mobiltelefon, og jeg kuttet ut å ha fasttelefon for flere år siden. Også i jobben har jeg god bruk for den, for eksempel går mye av kontakten opp mot skolens tilkallingsvikarer via sms. Jeg kan ikke tenke meg å skulle være foruten nå!
Som ufaglært lærer rett fra videregående hadde jeg aldri tatt i en datamaskin. På skolen der jeg fikk jobb, stod det en Tiki-maskin, men det gikk mange uker før noen elever tilslutt overtalte meg til å prøve å bruke denne istedet for skrivemaskin. Jeg husker det godt, ikke minst fordi jeg ganske raskt oppdaget at dette ga mye større muligheter enn jeg tidligere hadde hatt!
Samfunnet er i stadig endring, og har vært det i flere hundre år. Det nye er at endringene kommer mye raskere enn før, og vi er nødt til å gjøre en aktiv innsats selv for å kunne henge med i utviklingen. For oss som arbeider i skoleverket påligger det et ekstra ansvar: vi skal utdanne elevene til "gagns menneske i heim og samfunn". Skal vi fylle det samfunnsgitte mandatet vi har i skolen, kommer vi ikke utenom at vi må hjelpe elevene og sette dem i stand til å ta inn over seg de enorme endringene som vi har sett de siste årene, spesielt i utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Nå viser flere undersøkelser at elevenes digitale kompetanse i første rekke utvikles utenfor skolen (Erstad, "Digital kompetanse i skolen" s.44), mens skolen som organisasjon og det perspektivet på læring som skolen er formet ut fra, har endret seg lite (Erstad, s. 69).
Jeg tror større endringer vil tvinge seg fram også i skolen etterhvert, men samtidig mener jeg at det vil være til alles beste om ikke skolen prøver å utsette det hele lengst mulig. For nye og større endringer vil komme etterhvert- jfr mitt tidligere innlegg om vårt hyperkomplekse samfunn- og det vil ikke bli lettere med tiden, dersom vi prøver å utsette innsatsen som må til for å legge om på skolehverdagen... Om noen år vil datamaskiner være like selvsagte for store og små som vaskemaskina er for oss idag, tror du ikke?
Avslutningsvis prøver jeg å legge inn en lenke til en interessant ny oppfinnelse som kanskje kan komme til å bli en del av vår framtid- "Microsoft Surface"! Vet ikke hvordan jeg kan kopiere hele videoen og legge den inn, men du finner den på Youtube på flg adr:
http://www.youtube.com/watch?v=kr1O917o4jI&feature=fvw
Et lite- men viktig- PS- "de digitale mediene gir oss noen nye muligheter, men vi må ha den nødvendige kompetansen til å kunne bruke de mulighetene som de tilbyr oss!" (Erstad, s.190).
søndag 3. oktober 2010
Begrensninger på nett?
Litt løst og fast- ikke knyttet til lest teori idag, men til artikler på nett hvor man frykter sprengt kapasitet,som:
http://www.digi.no/497461/frykter-sprengt-kapasitet-paa-internettdet
Noen frykter sågar at nettet skal bryte sammen? Er det bare "dommedagsprofetier", eller er det noe i dette?? Selv tror jeg at det etter all sannsynlighet vil bli funnet nye løsninger etter hvert som man oppdager nye begrensninger... Det ble vel ikke så ille som fryktet med tusenårsskiftet heller, ble det vel??!
Jeg er visst fremdeles litt i "forsvarsfasen" hvor jeg prøver å argumentere FOR IKT i skolen... "I need a profound understanding of why the technology must be embedded in schools for the future (and then how to do this")!"
http://www.digi.no/497461/frykter-sprengt-kapasitet-paa-internettdet
Noen frykter sågar at nettet skal bryte sammen? Er det bare "dommedagsprofetier", eller er det noe i dette?? Selv tror jeg at det etter all sannsynlighet vil bli funnet nye løsninger etter hvert som man oppdager nye begrensninger... Det ble vel ikke så ille som fryktet med tusenårsskiftet heller, ble det vel??!
Jeg er visst fremdeles litt i "forsvarsfasen" hvor jeg prøver å argumentere FOR IKT i skolen... "I need a profound understanding of why the technology must be embedded in schools for the future (and then how to do this")!"
torsdag 30. september 2010
"De-motivator"
Slik omtrent følte jeg det da kun første innlegg på bloggen min kom fram via ITL!Masse arbeid men (nesten) ingen kommentarer... Har heldigvis rettet seg nå, etter at koblingen på ITL ble rett:-)
onsdag 29. september 2010
Læring og IKT
I forrige innlegg skrev jeg om kompleksiteten i dagens samfunn. Tenker nå gå litt videre på den tankerekken, og vri det mer konkret inn mot læring og skole, i første rekke ved hjelp av Sten Ludvigsen (Læring og IKT- Et perspektiv og en oversikt, fra kompendiet mitt). Han skriver, i likhet med Qvortrup, at arbeidet vi skal utføre for mange av oss har endret karakter, og at med dagens kompleksitet og behov for spesialisering har ingen enkelt aktør lenger den kunnskapen som er nødvendig for å kunne løse komplekse problemer. Vi er mer en del av "et system av kunnskap". Samfunnet krever at flere og flere av oss blir i stand til å jobbe med informasjon på avanserte måter. Vi må blant annet kunne analysere relevant informasjon, argumentere for handlinger og påstander, stille relevante spørsmål, skape nye løsninger og vurdere alt det vi leser, hører og gjør. Vi må ha "høyere ordens kunnskaper og ferdigheter".
Dette må nødvendigvis få konsekvenser for læring. Vi som lærere og skoleledere må forsøke å balansere kompleksiteten elevene utsettes for. Dersom kompleksiteten blir for høy, vil mange oppleve at de ikke mestrer skolearbeidet. Men for avgrensede oppgaver vil igjen oppfattes som ikke relevante for elevene.
Dagens samfunnsutvikling representerer også grunnleggende endringer i hvilke artefakter (eks boken, pc'en) som medierer våre handlinger og aktiviteter. Vilkårene for læring endres gradvis, og det å kunne mestre vår tids nye artefakter (les: utvikle digital kompetanse) vil være avgjørende for deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet.
På hvilke måter kan vi så, i klasserommet, utvikle de ferdigheter som samfunnsutviklingen etterspør? Ludvigsen ser i sin artikkel nærmere på ulike studier som sier noe om forholdet mellom ulike typer IKT og læring, og jeg vil forsøke å gjengi kort noe av disse her:
- På 1990-tallet, skriver Ludvigsen, viser undersøkelser av Kulik og av Kalili og Shashani at elevene lærer mer ved hjelp av teknologi, enn uten. Den største endringen i positiv retning fant man der man hadde en kobling mellom innføring av IKT og pedagogiske reformer.
- Også Johnson, Cox og Watson fant at IKT kunne virke positivt inn på elevenes læring, forutsetningene for det var knyttet til hvordan lærerne og skolen var organisert.
- Becker og Riel (2000) gjorde det tydelig at bruk av IKT er sterkt knyttet til hvordan skolen som institusjon fungerer.
- En serie engelske surveyundersøkelser (ImpaCT2) viste forbedrete læringsresultater i flere fag, som engelsk, matte og naturfag. Studiene varierte betydelig, og det mente man skyldtes forhold som lærernes kompetanse, kvaliteten på IKT-ressursene de hadde tilgang på, samt hvorvidt læringsmateriellet var tilpasset elevenes nivå. Det ble også pekt på at det tar relativt lang tid å utvikle kreativ bruk av IKT-ressurser, og at nye praksisformer må gis tid og rom til å vokse fram.
- Rochelle m.fl (USA, 2000) viste i sine studier at bruk av IKT bidro til å skape produktive interaksjoner når følgende forhold var tilstede:
Ludvigsen poengterer at "når man vurderer denne typen studier, blir det viktig å løfte frem at det ikke er IKT i seg selv, men institusjonelle forhold ved skolen som er det mest sentrale, samtidig må man faktisk ha tilgang til avanserte IKT-ressurser i betydning infrastruktur og innhold".
Her forlater jeg Ludvigsens artikkel for i kveld- idét jeg husker at vi på studiesamling i høst ble presentert for flere kriterier for vellykket bruk av IKT i skolen, blant annet i følgende modell fra ITU Monitor:
Den digitalt kompetente skole forutsetter:
Hvordan ligger vi an i forhold til disse kriteriene på min arbeidsplass, skal tro??!
Dette må nødvendigvis få konsekvenser for læring. Vi som lærere og skoleledere må forsøke å balansere kompleksiteten elevene utsettes for. Dersom kompleksiteten blir for høy, vil mange oppleve at de ikke mestrer skolearbeidet. Men for avgrensede oppgaver vil igjen oppfattes som ikke relevante for elevene.
Dagens samfunnsutvikling representerer også grunnleggende endringer i hvilke artefakter (eks boken, pc'en) som medierer våre handlinger og aktiviteter. Vilkårene for læring endres gradvis, og det å kunne mestre vår tids nye artefakter (les: utvikle digital kompetanse) vil være avgjørende for deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet.
På hvilke måter kan vi så, i klasserommet, utvikle de ferdigheter som samfunnsutviklingen etterspør? Ludvigsen ser i sin artikkel nærmere på ulike studier som sier noe om forholdet mellom ulike typer IKT og læring, og jeg vil forsøke å gjengi kort noe av disse her:
- På 1990-tallet, skriver Ludvigsen, viser undersøkelser av Kulik og av Kalili og Shashani at elevene lærer mer ved hjelp av teknologi, enn uten. Den største endringen i positiv retning fant man der man hadde en kobling mellom innføring av IKT og pedagogiske reformer.
- Også Johnson, Cox og Watson fant at IKT kunne virke positivt inn på elevenes læring, forutsetningene for det var knyttet til hvordan lærerne og skolen var organisert.
- Becker og Riel (2000) gjorde det tydelig at bruk av IKT er sterkt knyttet til hvordan skolen som institusjon fungerer.
- En serie engelske surveyundersøkelser (ImpaCT2) viste forbedrete læringsresultater i flere fag, som engelsk, matte og naturfag. Studiene varierte betydelig, og det mente man skyldtes forhold som lærernes kompetanse, kvaliteten på IKT-ressursene de hadde tilgang på, samt hvorvidt læringsmateriellet var tilpasset elevenes nivå. Det ble også pekt på at det tar relativt lang tid å utvikle kreativ bruk av IKT-ressurser, og at nye praksisformer må gis tid og rom til å vokse fram.
- Rochelle m.fl (USA, 2000) viste i sine studier at bruk av IKT bidro til å skape produktive interaksjoner når følgende forhold var tilstede:
- aktivt engasjement
- arbeid i grupper
- regelmessig interaksjon og tilbakemelding
- forankring mot realistiske og motiverende arbeidsoppgaver
Ludvigsen poengterer at "når man vurderer denne typen studier, blir det viktig å løfte frem at det ikke er IKT i seg selv, men institusjonelle forhold ved skolen som er det mest sentrale, samtidig må man faktisk ha tilgang til avanserte IKT-ressurser i betydning infrastruktur og innhold".
Her forlater jeg Ludvigsens artikkel for i kveld- idét jeg husker at vi på studiesamling i høst ble presentert for flere kriterier for vellykket bruk av IKT i skolen, blant annet i følgende modell fra ITU Monitor:
Den digitalt kompetente skole forutsetter:
- Infrastruktur, tilgang ved behov
- Ressurser til drift
- Integrasjon av IKT i fag
- Systematisk kompetanseutvikling
- Bruk av Learning Management Systems, eks It's Learning
- Prioriteringer og holdninger hos skoleledelsen
Hvordan ligger vi an i forhold til disse kriteriene på min arbeidsplass, skal tro??!
onsdag 22. september 2010
Vårt hyperkomplekse informasjonssamfunn
Etter en drøy ukes opphold på St.Olavs sammen med min lille datter, er jeg omsider heime og i gang med en travel hverdag igjen. Og du store verden, så mye det er å ta igjen- av lesing og informasjon om dette og hint! Livet har jammen ikke stått stille mens vi har vært innlagt..
Har lest litt forskjellig den siste tiden, og idag våger jeg se litt nærmere på en samfunnsanalyse av Lars Qvortrup fra 2001 (fra kompendiet: "Informationssamfundet: Det hyperkomplekse samfund"). Qvortrup hevder at vår tids store utfordring er omgangen med en mer og mer kompleks omverden. Det spesielle er at denne kompleksiteten ikke kan avskaffes: "Vi kan ikke lukke af i forhold til omverdenen og erklære verdenssamfundet for aflyst" (s.76 i artikkelen). Hele vårt samfunnsliv er gjennomsyret av ubegrensede mengder informasjon og høyt tempo, noe som gir seg utslag på alle områder av samfunnslivet- fra arbeidslivet, hvor de fleste av oss må håndtere enorme mengder informasjon og utallige omstillingsprosesser, til den private sfære, hvor svært mange av oss også her må regne med med en lang rekke omstillingsprosesser, eksempelvis skifte av arbeidsplass, bolig, partner- mine/dine/våre barn- med "tidsklemma"- et travelt hverdagsliv hvor vi hiver i oss mat i forbifarten og har problemer med å rekke over halvparten av alt vi synes vi burde (iallfall føles det sånn for mange av oss)... Det er interessant å se at Qvortrup ser denne kompleksiteten i sammenheng med en samfunnsutvikling som har gått over tid. Og i dette "kompleksitetskappløpet uten ende" nevnes Internett slett ikke som årsak til kompleksiteten- Internett er snarere et svar på kompleksitetsproblematikken. Et svar som også er med på å forsterke den...
Noen forsøker seg med kompleksitetsreduserende strategier- som å ønske seg tilbake til gamle verdier, til et liv hvor alt går langsommere- til en rolig tilværelse "i pakt med naturen", kanskje flytte til et gammelt småbruk på landet? Ansette vaskehjelp? Og så videre... Qvortrup hevder om disse at "for den priviligerede enkelte kan sådanne strategier være meget sympatiske, men som socialstrategi er de helt utilstrækkelige (s.85). Å "være en motkultur" til kompleksiteten vi utsettes for vil vel også ifølge dette være like fånyttes, og kanskje skade mer enn gagne samfunnet??
Dagens arbeidstakere har en helt annen hverdag idag enn for noen år siden. For eksempel ser vi at størsteparten av oss idag behandler tegn- vi kommuniserer med en omverden som representeres av symboler, hvilket Qvortrup hevder i seg selv er uttrykk for at oppgaven i dagens arbeidsliv er nettopp å håndtere kompleksitet. Dette må naturligvis få konsekvenser også for nåtidens ledelsesbegrep. Fra rundt 1700-tallet nav begynte en samfunnsutvikling som satte det rasjonelle, fornuftsbaserte mennesket i sentrum. En hensiktsmessig ledelse krevde en rasjonell, profesjonell leder, som for eksempel Henry Ford. Men dagens samfunn har bruk for en helt annen ledertype: "Ledelse idag skal være en kollektiv, decentral funktion," hevder Qvortrup (s.88), "ellers har en organisation ingen chance for at vurdere og tilpasse sig selv i forhold til kravene fra det omliggende samfund, som oven i købet er i stadig forandring"! Skal en virksomhet klare å håndtere dagens hyperkomplekse samfunn, må den iaktta omverden og seg selv ut fra mer nyanserte kriterier enn tidligere. Distribuert ledelse nevnes som ett svar på noen av utfordringene kompleksiteten fører med seg.
Qvortrup var fascinerende lesning- startet tungt, men ble mer og mer engasjerende etterhvert! Som ansatte i skoleverket idag, lærere eller skoleledere, har vi en samfunnsmessig svært viktig oppgave i å sette våre barn og unge gradvis i best mulig stand til å håndtere den stadig økende kompleksiteten i samfunnet. Jeg tror ikke vi løser denne oppgaven på noen god måte dersom vi setter oss fore å "være en motkultur"...
Men hvordan kan vi som skoleledere sette våre ansatte best mulig i stand til å ivareta denne oppgaven??! Hva er opp til skolens ledelse å legge opp til? Hva bør styres/legges opp sentralt? Og hvor mye skal være opp til hver enkelt lærer??!
Bondevik "møtte veggen"... Qvortrup sier også noe om at hvor man tidligere hovedsaklig snakket om fysiske arbejdsskader, "vil det fremover kunne utvikle seg en overvægt af psykiske arbejdsskader, fremkaldt af den voksende kompleksitetsbelastning". Hva kan vi forvente og kreve av den enkelte lærer/øvrige ansatte??!
Har lest litt forskjellig den siste tiden, og idag våger jeg se litt nærmere på en samfunnsanalyse av Lars Qvortrup fra 2001 (fra kompendiet: "Informationssamfundet: Det hyperkomplekse samfund"). Qvortrup hevder at vår tids store utfordring er omgangen med en mer og mer kompleks omverden. Det spesielle er at denne kompleksiteten ikke kan avskaffes: "Vi kan ikke lukke af i forhold til omverdenen og erklære verdenssamfundet for aflyst" (s.76 i artikkelen). Hele vårt samfunnsliv er gjennomsyret av ubegrensede mengder informasjon og høyt tempo, noe som gir seg utslag på alle områder av samfunnslivet- fra arbeidslivet, hvor de fleste av oss må håndtere enorme mengder informasjon og utallige omstillingsprosesser, til den private sfære, hvor svært mange av oss også her må regne med med en lang rekke omstillingsprosesser, eksempelvis skifte av arbeidsplass, bolig, partner- mine/dine/våre barn- med "tidsklemma"- et travelt hverdagsliv hvor vi hiver i oss mat i forbifarten og har problemer med å rekke over halvparten av alt vi synes vi burde (iallfall føles det sånn for mange av oss)... Det er interessant å se at Qvortrup ser denne kompleksiteten i sammenheng med en samfunnsutvikling som har gått over tid. Og i dette "kompleksitetskappløpet uten ende" nevnes Internett slett ikke som årsak til kompleksiteten- Internett er snarere et svar på kompleksitetsproblematikken. Et svar som også er med på å forsterke den...
Noen forsøker seg med kompleksitetsreduserende strategier- som å ønske seg tilbake til gamle verdier, til et liv hvor alt går langsommere- til en rolig tilværelse "i pakt med naturen", kanskje flytte til et gammelt småbruk på landet? Ansette vaskehjelp? Og så videre... Qvortrup hevder om disse at "for den priviligerede enkelte kan sådanne strategier være meget sympatiske, men som socialstrategi er de helt utilstrækkelige (s.85). Å "være en motkultur" til kompleksiteten vi utsettes for vil vel også ifølge dette være like fånyttes, og kanskje skade mer enn gagne samfunnet??
Dagens arbeidstakere har en helt annen hverdag idag enn for noen år siden. For eksempel ser vi at størsteparten av oss idag behandler tegn- vi kommuniserer med en omverden som representeres av symboler, hvilket Qvortrup hevder i seg selv er uttrykk for at oppgaven i dagens arbeidsliv er nettopp å håndtere kompleksitet. Dette må naturligvis få konsekvenser også for nåtidens ledelsesbegrep. Fra rundt 1700-tallet nav begynte en samfunnsutvikling som satte det rasjonelle, fornuftsbaserte mennesket i sentrum. En hensiktsmessig ledelse krevde en rasjonell, profesjonell leder, som for eksempel Henry Ford. Men dagens samfunn har bruk for en helt annen ledertype: "Ledelse idag skal være en kollektiv, decentral funktion," hevder Qvortrup (s.88), "ellers har en organisation ingen chance for at vurdere og tilpasse sig selv i forhold til kravene fra det omliggende samfund, som oven i købet er i stadig forandring"! Skal en virksomhet klare å håndtere dagens hyperkomplekse samfunn, må den iaktta omverden og seg selv ut fra mer nyanserte kriterier enn tidligere. Distribuert ledelse nevnes som ett svar på noen av utfordringene kompleksiteten fører med seg.
Qvortrup var fascinerende lesning- startet tungt, men ble mer og mer engasjerende etterhvert! Som ansatte i skoleverket idag, lærere eller skoleledere, har vi en samfunnsmessig svært viktig oppgave i å sette våre barn og unge gradvis i best mulig stand til å håndtere den stadig økende kompleksiteten i samfunnet. Jeg tror ikke vi løser denne oppgaven på noen god måte dersom vi setter oss fore å "være en motkultur"...
Men hvordan kan vi som skoleledere sette våre ansatte best mulig i stand til å ivareta denne oppgaven??! Hva er opp til skolens ledelse å legge opp til? Hva bør styres/legges opp sentralt? Og hvor mye skal være opp til hver enkelt lærer??!
Bondevik "møtte veggen"... Qvortrup sier også noe om at hvor man tidligere hovedsaklig snakket om fysiske arbejdsskader, "vil det fremover kunne utvikle seg en overvægt af psykiske arbejdsskader, fremkaldt af den voksende kompleksitetsbelastning". Hva kan vi forvente og kreve av den enkelte lærer/øvrige ansatte??!
onsdag 15. september 2010
Hvorfor!!!
Komplikasjoner etter gårsdagens operasjon- min datter har fått lungebetennelse, så vi er ikke på tur heim fra sykehuset på noen dager enda! Prøver å bruke de stille stundene når hun sover til å studere- godt å tenke på noe annet innimellom. Så greit med IKT, også på sykehuset! Kan studere ved å lese og kommunisere på nett (ikke bare lese i bøker), uten å forstyrre henne som sover- kan melde (sms) med både heimen og jobben, fremdeles uten å forstyrre- og surfe litt på nettet om jeg vil og det er rolig... Men tilbake til studiet. Skrev i går at jeg fikk litt nye perspektiver på begrunnelser for økt satsing på IKT i skolen. Har lest lengre, og fant begrepet "mediekulturargumentet"- dvs argumentet om at våre barn og unge i økende grad er aktive mediebrukere, som konsumenter og produsenter på en rekke områder. Som skole spiller vi en viktig rolle i å ruste de unge på flere måter "for å håndtere sin framtid på en kompetent og kritisk måte" (fra Digital skolehverdag, ITU 2005, sitat tatt fra Halvorsens artikkel om IKT og skolen). Dette var forholdsvis kjent stoff. I sommer flyttet vi fra Namsos til Otterøya. Min datter på 16 har klaget lite over å flytte fra byen- men å klare seg uten internett den første tiden før vi fikk dette i orden, DET var pyton,det!! Nå sitter hun all sin ledige tid foran Macen sin,dersom ikke vi greier å overtale henne til noe annet- og der har hun alle vennene sine, hobbyene sine (hun skriver), skolegangen sin (medie- og kommunikasjon)- det meste unntatt kjøkkenet og badet, virker det som!
Hva så, når man møter argumenter som at "skolen bør være en motkultur"? Kanskje "teknofobene" får blod på tann dersom de leser Virilio, som mener at informasjons- og teknologiutviklingen fører oss stadig nærmere "ulykken som kan gjøre slutt på alle ulykker"? (Halvorsen, om IKT og skolen, i kompendiet).
Det skal finnes flere undersøkelser som viser at elevene lærer mer med hensiktsmessig bruk av IKT enn uten. Hensiktsmessig vil da kort summert si at man organiserer undervisningen på andre måter enn de tradisjonelle, og tenker nytt om undervisning og læring: setter du datamaskiner med nettilkobling foran elevene samtidig som du som lærer underviser "på gamlemåten" fra tavla, blir resultatet garantert IKKE økt læringsutbytte...
Oppsummert ble det til at jeg idag har reflektert litt løst og fast for (og imot?) innføring av IKT i skolen, med fokus på elevenes privatliv og litt på skole og læring. Tror jeg vil bygge videre på dette neste gang: HVORFOR innføre IKT i skolen? Bakgrunn for valg av fokus: ny a-ha-opplevelse da jeg leste i Halvorsens artikkel om blogg i kompendiet, at skoleledere "need a profound understanding of why the technology must be embedded in schools for the future and then how to do this"! Dette tror jeg er veldig rett- også fordi om man som skoleleder skal få med seg personalet på å gjøre de endringer som trengs for å utnytte IKTs potensiale i skolen, er man helt nødt til å overbevise sine medarbeidere om hvor viktig og rett det er!
Hva så, når man møter argumenter som at "skolen bør være en motkultur"? Kanskje "teknofobene" får blod på tann dersom de leser Virilio, som mener at informasjons- og teknologiutviklingen fører oss stadig nærmere "ulykken som kan gjøre slutt på alle ulykker"? (Halvorsen, om IKT og skolen, i kompendiet).
Det skal finnes flere undersøkelser som viser at elevene lærer mer med hensiktsmessig bruk av IKT enn uten. Hensiktsmessig vil da kort summert si at man organiserer undervisningen på andre måter enn de tradisjonelle, og tenker nytt om undervisning og læring: setter du datamaskiner med nettilkobling foran elevene samtidig som du som lærer underviser "på gamlemåten" fra tavla, blir resultatet garantert IKKE økt læringsutbytte...
Oppsummert ble det til at jeg idag har reflektert litt løst og fast for (og imot?) innføring av IKT i skolen, med fokus på elevenes privatliv og litt på skole og læring. Tror jeg vil bygge videre på dette neste gang: HVORFOR innføre IKT i skolen? Bakgrunn for valg av fokus: ny a-ha-opplevelse da jeg leste i Halvorsens artikkel om blogg i kompendiet, at skoleledere "need a profound understanding of why the technology must be embedded in schools for the future and then how to do this"! Dette tror jeg er veldig rett- også fordi om man som skoleleder skal få med seg personalet på å gjøre de endringer som trengs for å utnytte IKTs potensiale i skolen, er man helt nødt til å overbevise sine medarbeidere om hvor viktig og rett det er!
tirsdag 14. september 2010
Gi et lite vink
Nå sitter jeg ved min datters sykeseng på St.Olavs Hospital, og prøver å blogge mens hun sover! Første utfordring var å lete fram hvordan jeg kan lage nytt innlegg.. Hadde kanskje vært hjelp å få fra min digitalt kompetente eldstedatter på 16, dersom jeg hadde vært heime nå?
Har i grunnen sittet kveld etter kveld og tenkt ut ideer til bloggen, om både det ene og det andre... Men så langt har det blitt med tanken. Satt igår kveld, etter at lillemor hadde sovnet, og leste Kjell Atle Halvorsens første artikkel i kompendiet- og det slo meg at jeg ofte har hørt at det er viktig å holde tritt med ungdommen, viktig å utnytte de muligheter som ligger i å utnytte IKT i opplæringen- osv- men argumentet om at det er viktig for landets økonomi, og derfor er et sterkt prioritert område i lovverk og planer mm her i landet, har jeg skam og si verken hørt mye om eller tenkt mye over før jeg leste artikkelen.. En liten aha-opplevelse!
Har i grunnen sittet kveld etter kveld og tenkt ut ideer til bloggen, om både det ene og det andre... Men så langt har det blitt med tanken. Satt igår kveld, etter at lillemor hadde sovnet, og leste Kjell Atle Halvorsens første artikkel i kompendiet- og det slo meg at jeg ofte har hørt at det er viktig å holde tritt med ungdommen, viktig å utnytte de muligheter som ligger i å utnytte IKT i opplæringen- osv- men argumentet om at det er viktig for landets økonomi, og derfor er et sterkt prioritert område i lovverk og planer mm her i landet, har jeg skam og si verken hørt mye om eller tenkt mye over før jeg leste artikkelen.. En liten aha-opplevelse!
fredag 3. september 2010
SkolelederIKT
Jeg heter Sissel, er nå student¨på andre året ved NTNU: mastergradsstudium i skoleledelse. Dessuten er jeg nytilsatt assisterende rektor ved en flott, liten skole på Otterøy utenfor Namsos- og så er jeg mor til tre- og mere med...
De siste tre dagene har jeg vært på samling i Trondheim... Her har vi fått i oppdrag å BLOGGE!!! Dette er nytt for meg- men høres veldig spennende ut- gleder meg til å se hva det blir av dette:-)
De siste tre dagene har jeg vært på samling i Trondheim... Her har vi fått i oppdrag å BLOGGE!!! Dette er nytt for meg- men høres veldig spennende ut- gleder meg til å se hva det blir av dette:-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)