E-Learning Nordic 2006

Idag satte jeg meg ned og så nærmere på en rapport: E-learning Nordic 2006. Dette er en felles, nordisk undersøkelse av effekten IKT har på læring i utdanningssektoren. Rapporten i sin helhet er tilgjengelig for oss på studiet gjennom It's Learning, mens på det åpne nettet finner jeg bare sammendrag av den. Selv om rapporten ikke er helt ny, fant jeg den interessant, og vil kort gjengi noe av funnene i dette innlegget.

I undersøkelsen, som ble gjennomført i 4 land og besvart av over 8000 lærere, skoleledere, foreldre og elever, ble flere spørsmål forsøkt besvart, blant annet disse:
• Lærer elever mere og bedre?
• Er nye undervisningsmetoder tatt i bruk?
• Er samarbeidet mellom skole-hjem blitt bedre?

Undersøkelsen konkluderte med at IKT har en positiv effekt på skolenes overordnede mål, nemlig å forbedre elevenes læring. IKT er et sterkt verktøy for å understøtte elevers prestasjoner og læring, og kommunikasjon mellom elever, lærere, skoleledere og foreldre. Men undersøkelsen konkluderte også med at IKTs potensial ikke utnyttes fullt ut på alle skoler. Det er ikke fokus på bruken av IKT som verktøy til pedagogisk utvikling, og effekten av IKT på kunnskapsdeling, kommunikasjon og skole-hjem-samarbeid er kun moderat. Det ser ut til at bruken og effekten av IKT ofte er tilfeldig, og at man ikke utnytter maksimalt IKTs fulle potensial som verktøy til å sikre bedre skoler.

Hvis vi skal realisere maksimal effekt av IKT i de nordiske skolene, er det nødvendig at skoleeiere og skoleledere er mer profesjonelle i den organisatoriske implementeringen av IKT, konkluderes det med i undersøkelsen. Det er nødvendig å integrere IKT i skolens overordnede strategier, samt at IKT brukes til å understøtte skolens overordnede mål. Undersøkelsen fant at IKT har positiv effekt på elevenes prestasjoner, blant annet i lesing, skriving og regning, og at det er sammenheng mellom grad av benyttelse og effekt. Størst effekt oppleves på de skolene hvor ledelsen systematisk følger opp bruken av IKT.

Det har vært investert forholdsvis store midler i kompetanseheving av lærere, men effekten av slik kompetanseheving ser ut til å være tilfeldig, konkluderes det med. Disse resultatene mener man kan forbedres gjennom en mer strategisk og systematisk tilgang til IKT på flere plan, blant annet obligatorisk bruk av IKT i alle fag og oppfølging på bruken av IKT på skolenivå. - Ellers ser det ut til at elever og foreldre ønsker en sterkere integrering av IKT i undervisnings- og læringssituasjoner, men skolelederne og lærerne viser en mindre fokusert tilgang til bruken av IKT.

Som undersøkelsen viser, mener også jeg at det er viktig at skolene har klare mål, og at ledelsen stiller klare krav for at bruk av IKT skal føre til kvalitetsutvikling i skolen. Samtidig tror jeg at vi må ta utgangspunkt i egen skoles ståsted, og være forsiktig med å ta for store steg av gangen. Det er viktig at skoleledelsen klarer å få lærerne med på utforming av mål og strategier for måloppnåelse, for så å følge opp dette med konkrete tiltak, som blant annet innebærer krav til bruk.

Skoleledelsen er viktig, og jeg avslutter innlegget med et direkte sitat fra rapporten:

"Den gjennomsnittlige skoleleder i de nordiske landene er ikke tilstrekkelig

kompetent når det handler om ledelse i forhold til IKT.

Det er behov for kompetanseutvikling som spenner fra å forstå IKT

som sådan, til å forstå de pedagogiske mulighetene i IKT, og til å

forstå hvordan man skaper sammenheng mellom IKT-implementering

og endringsledelse".