Å starte en prosess på egen skole..

I denne bloggen har jeg drøftet for meg selv- og omverdenen- mange gode grunner til å ta et tak for å skape endring i retning av en mer digitalt kompetent skole. Men hver gang jeg prøver å koble dette opp mot erfaringer fra min egen arbeidsplass, blir jeg stående fast, og ender opp med ikke å legge ut noe om egen arbeidsplass, av frykt for å si for mye om noe eller noen som kanskje ikke burde omtales offentlig, i en åpen blogg. I innspurten av studieemnet "IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling" vil jeg allikevel våge meg på å komme med noen betraktninger som jeg anser relevante for min egen arbeidsplass.

Jeg har gjort et par utspill på arbeidsplassen, blant annet for å få kollegaer til å lese og kommentere bloggen min, for å tipse om gode nettsider (har begynt å legge ved en lenke eller to, hver gang jeg sender ut møtereferat), jeg har fått tak i og lest skolens IKT-plan (fra 2008), har presentert ITU-mentor for rektor, IT-ansvarlig og plangruppa (skal jobbe videre med denne senere), og vi har organisert erfaringsutveksling i kollegiet. Dessuten har jeg registrert at alle lærerne har egne, bærbare pc'er, maskintettheten blant elevene er brukbar, vi har et smartboard som brukes flittig, og i disse dager har vi omsider fått trådløs nettilknytning over hele skolen!

Når jeg idag har sett over mye av teorien jeg har satt meg inn i i forbindelse med dette studiet, konkluderer jeg med at dersom vi på skolen ønsker å utvikle oss videre på dette området, bør vi sette i gang en prosess med å utarbeide visjon, plan og mål for vår egen skole: hva vil vi med teknologien? Hva trenger vi for å få det til? Hvilke "verktøy" bruker vi for å få prosessen i gang? "Det er et lederansvar å sørge for at diskusjonen om pedagogisk plattform for bruk av teknologi reises på skolen" (K.A.Halvorsen, fra foredrag/ppp "Når forandringens vind blåser").

I stedet for å gå nærmere inn på egen skole og kollegaer, vil jeg vise til en annen av vår veileders forelesninger (K.A.Halvorsen, "Lederutfordringer når skolen digitaliseres"). Her har han beskrevet "endringshæren" i skolen, som gjerne består av ulike mennesketyper:
- Ildsjelene (nb: de trenger tilførsel av ny energi!)
- De betenkte (som har prøvd det meste)
- De trøtte ("Tror ikke jeg passer i skolen lengre...")
- De fagbevisste ("..og når skal vi få tid til å arbeide med faget!?)
- De likegyldige ("BOHICA-hyklerne"; Bend Over Here It Comes Again!)
- Eksperten (som alltid har gjort det "slik"!)

Ansatte kan "slå tilbake" ved dårlig tilpasning av prosessen, for eksempel ved å trekke seg unna fysisk eller psykisk, ved å gjøre motstand (sabotasje), ved å klatre i hierarkiet eller ved å danne motstandsgrupper (Argyris). Motstand kan møtes ved å identifisere og forsøke å gjøre noe med barrierene for videre arbeid (psykologiske-, praktiske-, makt-, verdibarrierer?),og ved at motstanden legaliseres. "Motstanderne" er dine beste "venner", foreslår Halvorsen i presentasjonen sin. Jeg tror det er mye i dette- konflikter må man regne med oppstår på alle nivå i alle organisasjoner, og det er viktig å ha et positivt syn på konflikter: "Konflikt er kilde til personlig og sosial endring, kreativitet og nytenkning" (fra Halvorsens presentasjon). Det er viktig at ledelsen i forkant av en prosess gjør seg opp en mening om hvem som kan tenkes å gjøre motstand mot endring, hvorfor og hvor sterkt? Dernest bør man søke å bygge relasjoner, på og utenfor skolen- "get the right people on board!" (Fullan).  

Engasjerte lærere er gode lærere... Og min arbeidsplass har MANGE lærere som er veldig engasjerte! Jeg gleder meg til å jobbe videre sammen med dem, og håper at vi i fellesskap kan klare å skape et engasjement for videre arbeid med bruk av IKT i opplæringen:-)

E-Learning Nordic 2006

Idag satte jeg meg ned og så nærmere på en rapport: E-learning Nordic 2006. Dette er en felles, nordisk undersøkelse av effekten IKT har på læring i utdanningssektoren. Rapporten i sin helhet er tilgjengelig for oss på studiet gjennom It's Learning, mens på det åpne nettet finner jeg bare sammendrag av den. Selv om rapporten ikke er helt ny, fant jeg den interessant, og vil kort gjengi noe av funnene i dette innlegget.

I undersøkelsen, som ble gjennomført i 4 land og besvart av over 8000 lærere, skoleledere, foreldre og elever, ble flere spørsmål forsøkt besvart, blant annet disse:
• Lærer elever mere og bedre?
• Er nye undervisningsmetoder tatt i bruk?
• Er samarbeidet mellom skole-hjem blitt bedre?

Undersøkelsen konkluderte med at IKT har en positiv effekt på skolenes overordnede mål, nemlig å forbedre elevenes læring. IKT er et sterkt verktøy for å understøtte elevers prestasjoner og læring, og kommunikasjon mellom elever, lærere, skoleledere og foreldre. Men undersøkelsen konkluderte også med at IKTs potensial ikke utnyttes fullt ut på alle skoler. Det er ikke fokus på bruken av IKT som verktøy til pedagogisk utvikling, og effekten av IKT på kunnskapsdeling, kommunikasjon og skole-hjem-samarbeid er kun moderat. Det ser ut til at bruken og effekten av IKT ofte er tilfeldig, og at man ikke utnytter maksimalt IKTs fulle potensial som verktøy til å sikre bedre skoler.

Hvis vi skal realisere maksimal effekt av IKT i de nordiske skolene, er det nødvendig at skoleeiere og skoleledere er mer profesjonelle i den organisatoriske implementeringen av IKT, konkluderes det med i undersøkelsen. Det er nødvendig å integrere IKT i skolens overordnede strategier, samt at IKT brukes til å understøtte skolens overordnede mål. Undersøkelsen fant at IKT har positiv effekt på elevenes prestasjoner, blant annet i lesing, skriving og regning, og at det er sammenheng mellom grad av benyttelse og effekt. Størst effekt oppleves på de skolene hvor ledelsen systematisk følger opp bruken av IKT.

Det har vært investert forholdsvis store midler i kompetanseheving av lærere, men effekten av slik kompetanseheving ser ut til å være tilfeldig, konkluderes det med. Disse resultatene mener man kan forbedres gjennom en mer strategisk og systematisk tilgang til IKT på flere plan, blant annet obligatorisk bruk av IKT i alle fag og oppfølging på bruken av IKT på skolenivå. - Ellers ser det ut til at elever og foreldre ønsker en sterkere integrering av IKT i undervisnings- og læringssituasjoner, men skolelederne og lærerne viser en mindre fokusert tilgang til bruken av IKT.

Som undersøkelsen viser, mener også jeg at det er viktig at skolene har klare mål, og at ledelsen stiller klare krav for at bruk av IKT skal føre til kvalitetsutvikling i skolen. Samtidig tror jeg at vi må ta utgangspunkt i egen skoles ståsted, og være forsiktig med å ta for store steg av gangen. Det er viktig at skoleledelsen klarer å få lærerne med på utforming av mål og strategier for måloppnåelse, for så å følge opp dette med konkrete tiltak, som blant annet innebærer krav til bruk.

Skoleledelsen er viktig, og jeg avslutter innlegget med et direkte sitat fra rapporten:

"Den gjennomsnittlige skoleleder i de nordiske landene er ikke tilstrekkelig

kompetent når det handler om ledelse i forhold til IKT.

Det er behov for kompetanseutvikling som spenner fra å forstå IKT

som sådan, til å forstå de pedagogiske mulighetene i IKT, og til å

forstå hvordan man skaper sammenheng mellom IKT-implementering

og endringsledelse".