Kan ikke- vil ikke?

Flere har hevdet at en av de største barrierene mot bruk av datamaskiner i skolen har vært- og er- lærernes motstand. En ideologisk begrunnelse for en slik motstand har vært at den teknologiske utviklingen truer med å "kolonisere" vår kultur, og at skolen kan defineres som en "motkultur" og en forkjemper for kulturarven, gjennom å motsette seg denne utviklingen. Undersøkelser viser imidlertid at den sterkeste motstanden kan begrunnes med at lærerne føler at de mister kontrollen med hva som skjer i klasserommet, og at læringssituasjonene blir uoverskuelige og kaotiske, når elevene jobber med ulike IKT-prosjekt (Erstad 2001, fra Bergem, Trygve (red) "Slipp elevene løs!"). Internasjonale undersøkelser viser videre at lærernes digitale kompetanse er en nødvendig forutsetning for at IKT skal nyttes i opplæringen (Program for digital kompetanse, ITU, 2003). Det synes altså å være et sterkt behov for kompetanseheving blant lærerne, samt utprøving av læringsformer som vil kreves dersom bruk av digitale verktøy skal bli en integrert del av den daglige opplæringen i den norske skole. Men den største utfordringen vil på mange skoler være å få i gang en målrettet arbeidsprosess for å endre lærernes holdninger, og å få lærerne til å se hvilke muligheter som ligger i den nye teknologien.

Avsnittet over er tatt fra en oppgave jeg skrev i 2006, men jeg synes den har gyldighet så det holder også idag, i hvertfall for flere av de skolene jeg har jobbet på (ikke mindre enn 6 forskjellige). Viktige stikkord for å få ønsket endring: kompetanseheving og holdningsendring!