Litt løst og fast- ikke knyttet til lest teori idag, men til artikler på nett hvor man frykter sprengt kapasitet,som:
http://www.digi.no/497461/frykter-sprengt-kapasitet-paa-internettdet
Noen frykter sågar at nettet skal bryte sammen? Er det bare "dommedagsprofetier", eller er det noe i dette?? Selv tror jeg at det etter all sannsynlighet vil bli funnet nye løsninger etter hvert som man oppdager nye begrensninger... Det ble vel ikke så ille som fryktet med tusenårsskiftet heller, ble det vel??!
Jeg er visst fremdeles litt i "forsvarsfasen" hvor jeg prøver å argumentere FOR IKT i skolen... "I need a profound understanding of why the technology must be embedded in schools for the future (and then how to do this")!"
Hei, Sissel
SvarSlettDigital Native eller digitalt Naiv er to begreper som nevnes i en artikkel jeg leste en dag. (Eva sin blogg)Den var bra.
Jeg tror jeg er blant de digitalt naive. Men ikke i den utgaven som ble omtalt i artikkelen. Jeg er digitalt naiv, tror at alt egentlig kan gå an...
Når det gjelder sprengt internett rekner jeg med det finnes en vei ut av det. Kan controllaltdelete være løsningen? IKT-ansvarlige i min kommune avsluttet et foredrag for oss med følgende slide: Du har nå kommet til siste side på internett, nå er det ikke mer, bare returner til første side.
Hei Sissel:-)
SvarSlettSprengt kapasitet?
Jeg tror, som du og Bjørg, at de som "styrer" og er innovatører på utviklingsfronten, alltid vil være i forkant. Eller??
Føler jeg har dårlige forutsetninger i forhold til å mene mye på dette området:-)
Ville bare si at du ikke er alene.... Jeg er kjenner meg igjen i det du sier at du fremdeles er i fasen der du argumenterer for IKT i skolen. Spørsmålet er hvordan få til mer bruk at IKT i undervisninga på min skole? Det må jeg over til nå!
SvarSlettVanskelig å si hvordan dette vil gå i framtida. Det finnes forskere her på NTNU som er oppriktig bekymret for Internettets framtid, ikke først og fremst pga kapasiteten, men pga sikkerheten. De spår at vi kanskje kan være på vei tilbake til banken igjen, på våre to bein, som i "gamle dager" om ikke alt for lenge.
SvarSlettKjell atle