onsdag 29. september 2010

Læring og IKT

I forrige innlegg skrev jeg om kompleksiteten i dagens samfunn. Tenker nå gå litt videre på den tankerekken, og vri det mer konkret inn mot læring og skole, i første rekke ved hjelp av Sten Ludvigsen (Læring og IKT- Et perspektiv og en oversikt, fra kompendiet mitt). Han skriver, i likhet med Qvortrup, at arbeidet vi skal utføre for mange av oss har endret karakter, og at med dagens kompleksitet og behov for spesialisering  har ingen enkelt aktør lenger den kunnskapen som er nødvendig for å kunne løse komplekse problemer. Vi er mer en del av "et system av kunnskap". Samfunnet krever at flere og flere av oss blir i stand til å jobbe med informasjon på avanserte måter. Vi må blant annet kunne analysere relevant informasjon, argumentere for handlinger og påstander, stille relevante spørsmål, skape nye løsninger og vurdere alt det vi leser, hører og gjør. Vi må ha "høyere ordens kunnskaper og ferdigheter".

Dette må nødvendigvis få konsekvenser for læring. Vi som lærere og skoleledere må forsøke å balansere kompleksiteten elevene utsettes for. Dersom kompleksiteten blir for høy, vil mange oppleve at de ikke mestrer skolearbeidet. Men for avgrensede oppgaver vil igjen oppfattes som ikke relevante for elevene.

Dagens samfunnsutvikling representerer også grunnleggende endringer i hvilke artefakter (eks boken, pc'en) som medierer våre handlinger og aktiviteter. Vilkårene for læring endres gradvis, og det å kunne mestre vår tids nye artefakter (les: utvikle digital kompetanse) vil være avgjørende for deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet.

På hvilke måter kan vi så, i klasserommet, utvikle de ferdigheter som samfunnsutviklingen etterspør? Ludvigsen ser i sin artikkel nærmere på ulike studier som sier noe om forholdet mellom ulike typer IKT og læring, og jeg vil forsøke å gjengi kort noe av disse her:

- På 1990-tallet, skriver Ludvigsen, viser undersøkelser av Kulik og av Kalili og Shashani at elevene lærer mer ved hjelp av teknologi, enn uten. Den største endringen i positiv retning fant man der man hadde en kobling mellom innføring av IKT og pedagogiske reformer.
- Også Johnson, Cox og Watson fant at IKT kunne virke positivt inn på elevenes læring, forutsetningene for det var knyttet til hvordan lærerne og skolen var organisert.
- Becker og Riel (2000) gjorde det tydelig at bruk av IKT er sterkt knyttet til hvordan skolen som institusjon fungerer.
- En serie engelske surveyundersøkelser (ImpaCT2) viste forbedrete læringsresultater i flere fag, som engelsk, matte og naturfag. Studiene varierte betydelig, og det mente man skyldtes forhold som lærernes kompetanse, kvaliteten på IKT-ressursene de hadde tilgang på, samt hvorvidt læringsmateriellet var tilpasset elevenes nivå. Det ble også pekt på at det tar relativt lang tid å utvikle kreativ bruk av IKT-ressurser, og at nye praksisformer må gis tid og rom til å vokse fram.
- Rochelle m.fl (USA, 2000) viste i sine studier at bruk av IKT bidro til å skape produktive interaksjoner når følgende forhold var tilstede:
  • aktivt engasjement
  • arbeid i grupper
  • regelmessig interaksjon og tilbakemelding
  • forankring mot realistiske og motiverende arbeidsoppgaver
Det er samspillet mellom teknologi og sosiale aspekter som gir positive interaksjoner!

Ludvigsen poengterer at "når man vurderer denne typen studier, blir det viktig å løfte frem at det ikke er IKT i seg selv, men institusjonelle forhold ved skolen som er det mest sentrale, samtidig må man faktisk ha tilgang til avanserte IKT-ressurser i betydning infrastruktur og innhold".

Her forlater jeg Ludvigsens artikkel for i kveld- idét jeg husker at vi på studiesamling i høst ble presentert for flere kriterier for vellykket bruk av IKT i skolen, blant annet i følgende modell fra ITU Monitor:

Den digitalt kompetente skole forutsetter:
  • Infrastruktur, tilgang ved behov
  • Ressurser til drift
  • Integrasjon av IKT i fag
  • Systematisk kompetanseutvikling
  • Bruk av Learning Management Systems, eks It's Learning
  • Prioriteringer og holdninger hos skoleledelsen

Hvordan ligger vi an i forhold til disse kriteriene på min arbeidsplass, skal tro??!

3 kommentarer:

  1. Hei Sissel

    Når det gjelder institusjonelle forhold tror jeg det kan være slik at selv om vi på våre skoler sakte men sikkert beveger oss i riktig retning når det gjelder utviklingen av digital kompetanse ligger det mye i lederes og læreres usikkerhet på hvordan de skal jobbe videre.
    Dette står det mye godt om i Erstad si bok. Vi er positive, men usikre i forhold til rollene våre. Kanskje dette medfører en handlingslammelse i forhold til endring som videre fører til at vi fortsetter som før. Hvordan ta fatt på det lurer jeg på:-)

    SvarSlett
  2. Jeg sitter å leser i boka til Krumsvik og da artikkel 9 om situert læring. Han peker på at elever som ikke lærerer på skolenlærer i andrre kontekster. Mye forskning peker på at det er riktig. Videre så jeg filmen om spill og der ble det framholdt at svake elever, i kommunikasjon om spill viste fram høy akademisk kommpetanse i sine argumentasjoner, refleksjoner og spørsmål. Har vi her en portal til læring som kunne ha gitt resultater i forhold til alle de millionene vi sløser bort på spesialundervisning som ikke virker.

    SvarSlett
  3. Både innelgget ditt, Sissel, og kommentarene viser vel noe av den kompleksiteten som Quortup og andre er opptatt av. KOmpleksitet omfatter ikke bare mangfold av problemer. Den omfatter også manfold av muligheter. f. eks. spill. Sylvia Hoff har nettopp levert en mnasteroppgave der hun blant annet undersøker elevers oppfatninger av læring gjennom spill. Noen av disse spillerne er tapere på skolen (og noen ER vinnere!). Men gjennom spillene deltar de i meget sammensatte praksiser som f. eks involverer intens kommunikasjon og samarbeid med andre - på tvers av alle geografiske og kulturelle grenser og tidssoner. De lærer oppplagt en heldel, men tenker ikke så ofte slik på det.

    SvarSlett