Slik omtrent følte jeg det da kun første innlegg på bloggen min kom fram via ITL!Masse arbeid men (nesten) ingen kommentarer... Har heldigvis rettet seg nå, etter at koblingen på ITL ble rett:-)
torsdag 30. september 2010
onsdag 29. september 2010
Læring og IKT
I forrige innlegg skrev jeg om kompleksiteten i dagens samfunn. Tenker nå gå litt videre på den tankerekken, og vri det mer konkret inn mot læring og skole, i første rekke ved hjelp av Sten Ludvigsen (Læring og IKT- Et perspektiv og en oversikt, fra kompendiet mitt). Han skriver, i likhet med Qvortrup, at arbeidet vi skal utføre for mange av oss har endret karakter, og at med dagens kompleksitet og behov for spesialisering har ingen enkelt aktør lenger den kunnskapen som er nødvendig for å kunne løse komplekse problemer. Vi er mer en del av "et system av kunnskap". Samfunnet krever at flere og flere av oss blir i stand til å jobbe med informasjon på avanserte måter. Vi må blant annet kunne analysere relevant informasjon, argumentere for handlinger og påstander, stille relevante spørsmål, skape nye løsninger og vurdere alt det vi leser, hører og gjør. Vi må ha "høyere ordens kunnskaper og ferdigheter".
Dette må nødvendigvis få konsekvenser for læring. Vi som lærere og skoleledere må forsøke å balansere kompleksiteten elevene utsettes for. Dersom kompleksiteten blir for høy, vil mange oppleve at de ikke mestrer skolearbeidet. Men for avgrensede oppgaver vil igjen oppfattes som ikke relevante for elevene.
Dagens samfunnsutvikling representerer også grunnleggende endringer i hvilke artefakter (eks boken, pc'en) som medierer våre handlinger og aktiviteter. Vilkårene for læring endres gradvis, og det å kunne mestre vår tids nye artefakter (les: utvikle digital kompetanse) vil være avgjørende for deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet.
På hvilke måter kan vi så, i klasserommet, utvikle de ferdigheter som samfunnsutviklingen etterspør? Ludvigsen ser i sin artikkel nærmere på ulike studier som sier noe om forholdet mellom ulike typer IKT og læring, og jeg vil forsøke å gjengi kort noe av disse her:
- På 1990-tallet, skriver Ludvigsen, viser undersøkelser av Kulik og av Kalili og Shashani at elevene lærer mer ved hjelp av teknologi, enn uten. Den største endringen i positiv retning fant man der man hadde en kobling mellom innføring av IKT og pedagogiske reformer.
- Også Johnson, Cox og Watson fant at IKT kunne virke positivt inn på elevenes læring, forutsetningene for det var knyttet til hvordan lærerne og skolen var organisert.
- Becker og Riel (2000) gjorde det tydelig at bruk av IKT er sterkt knyttet til hvordan skolen som institusjon fungerer.
- En serie engelske surveyundersøkelser (ImpaCT2) viste forbedrete læringsresultater i flere fag, som engelsk, matte og naturfag. Studiene varierte betydelig, og det mente man skyldtes forhold som lærernes kompetanse, kvaliteten på IKT-ressursene de hadde tilgang på, samt hvorvidt læringsmateriellet var tilpasset elevenes nivå. Det ble også pekt på at det tar relativt lang tid å utvikle kreativ bruk av IKT-ressurser, og at nye praksisformer må gis tid og rom til å vokse fram.
- Rochelle m.fl (USA, 2000) viste i sine studier at bruk av IKT bidro til å skape produktive interaksjoner når følgende forhold var tilstede:
Ludvigsen poengterer at "når man vurderer denne typen studier, blir det viktig å løfte frem at det ikke er IKT i seg selv, men institusjonelle forhold ved skolen som er det mest sentrale, samtidig må man faktisk ha tilgang til avanserte IKT-ressurser i betydning infrastruktur og innhold".
Her forlater jeg Ludvigsens artikkel for i kveld- idét jeg husker at vi på studiesamling i høst ble presentert for flere kriterier for vellykket bruk av IKT i skolen, blant annet i følgende modell fra ITU Monitor:
Den digitalt kompetente skole forutsetter:
Hvordan ligger vi an i forhold til disse kriteriene på min arbeidsplass, skal tro??!
Dette må nødvendigvis få konsekvenser for læring. Vi som lærere og skoleledere må forsøke å balansere kompleksiteten elevene utsettes for. Dersom kompleksiteten blir for høy, vil mange oppleve at de ikke mestrer skolearbeidet. Men for avgrensede oppgaver vil igjen oppfattes som ikke relevante for elevene.
Dagens samfunnsutvikling representerer også grunnleggende endringer i hvilke artefakter (eks boken, pc'en) som medierer våre handlinger og aktiviteter. Vilkårene for læring endres gradvis, og det å kunne mestre vår tids nye artefakter (les: utvikle digital kompetanse) vil være avgjørende for deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet.
På hvilke måter kan vi så, i klasserommet, utvikle de ferdigheter som samfunnsutviklingen etterspør? Ludvigsen ser i sin artikkel nærmere på ulike studier som sier noe om forholdet mellom ulike typer IKT og læring, og jeg vil forsøke å gjengi kort noe av disse her:
- På 1990-tallet, skriver Ludvigsen, viser undersøkelser av Kulik og av Kalili og Shashani at elevene lærer mer ved hjelp av teknologi, enn uten. Den største endringen i positiv retning fant man der man hadde en kobling mellom innføring av IKT og pedagogiske reformer.
- Også Johnson, Cox og Watson fant at IKT kunne virke positivt inn på elevenes læring, forutsetningene for det var knyttet til hvordan lærerne og skolen var organisert.
- Becker og Riel (2000) gjorde det tydelig at bruk av IKT er sterkt knyttet til hvordan skolen som institusjon fungerer.
- En serie engelske surveyundersøkelser (ImpaCT2) viste forbedrete læringsresultater i flere fag, som engelsk, matte og naturfag. Studiene varierte betydelig, og det mente man skyldtes forhold som lærernes kompetanse, kvaliteten på IKT-ressursene de hadde tilgang på, samt hvorvidt læringsmateriellet var tilpasset elevenes nivå. Det ble også pekt på at det tar relativt lang tid å utvikle kreativ bruk av IKT-ressurser, og at nye praksisformer må gis tid og rom til å vokse fram.
- Rochelle m.fl (USA, 2000) viste i sine studier at bruk av IKT bidro til å skape produktive interaksjoner når følgende forhold var tilstede:
- aktivt engasjement
- arbeid i grupper
- regelmessig interaksjon og tilbakemelding
- forankring mot realistiske og motiverende arbeidsoppgaver
Ludvigsen poengterer at "når man vurderer denne typen studier, blir det viktig å løfte frem at det ikke er IKT i seg selv, men institusjonelle forhold ved skolen som er det mest sentrale, samtidig må man faktisk ha tilgang til avanserte IKT-ressurser i betydning infrastruktur og innhold".
Her forlater jeg Ludvigsens artikkel for i kveld- idét jeg husker at vi på studiesamling i høst ble presentert for flere kriterier for vellykket bruk av IKT i skolen, blant annet i følgende modell fra ITU Monitor:
Den digitalt kompetente skole forutsetter:
- Infrastruktur, tilgang ved behov
- Ressurser til drift
- Integrasjon av IKT i fag
- Systematisk kompetanseutvikling
- Bruk av Learning Management Systems, eks It's Learning
- Prioriteringer og holdninger hos skoleledelsen
Hvordan ligger vi an i forhold til disse kriteriene på min arbeidsplass, skal tro??!
onsdag 22. september 2010
Vårt hyperkomplekse informasjonssamfunn
Etter en drøy ukes opphold på St.Olavs sammen med min lille datter, er jeg omsider heime og i gang med en travel hverdag igjen. Og du store verden, så mye det er å ta igjen- av lesing og informasjon om dette og hint! Livet har jammen ikke stått stille mens vi har vært innlagt..
Har lest litt forskjellig den siste tiden, og idag våger jeg se litt nærmere på en samfunnsanalyse av Lars Qvortrup fra 2001 (fra kompendiet: "Informationssamfundet: Det hyperkomplekse samfund"). Qvortrup hevder at vår tids store utfordring er omgangen med en mer og mer kompleks omverden. Det spesielle er at denne kompleksiteten ikke kan avskaffes: "Vi kan ikke lukke af i forhold til omverdenen og erklære verdenssamfundet for aflyst" (s.76 i artikkelen). Hele vårt samfunnsliv er gjennomsyret av ubegrensede mengder informasjon og høyt tempo, noe som gir seg utslag på alle områder av samfunnslivet- fra arbeidslivet, hvor de fleste av oss må håndtere enorme mengder informasjon og utallige omstillingsprosesser, til den private sfære, hvor svært mange av oss også her må regne med med en lang rekke omstillingsprosesser, eksempelvis skifte av arbeidsplass, bolig, partner- mine/dine/våre barn- med "tidsklemma"- et travelt hverdagsliv hvor vi hiver i oss mat i forbifarten og har problemer med å rekke over halvparten av alt vi synes vi burde (iallfall føles det sånn for mange av oss)... Det er interessant å se at Qvortrup ser denne kompleksiteten i sammenheng med en samfunnsutvikling som har gått over tid. Og i dette "kompleksitetskappløpet uten ende" nevnes Internett slett ikke som årsak til kompleksiteten- Internett er snarere et svar på kompleksitetsproblematikken. Et svar som også er med på å forsterke den...
Noen forsøker seg med kompleksitetsreduserende strategier- som å ønske seg tilbake til gamle verdier, til et liv hvor alt går langsommere- til en rolig tilværelse "i pakt med naturen", kanskje flytte til et gammelt småbruk på landet? Ansette vaskehjelp? Og så videre... Qvortrup hevder om disse at "for den priviligerede enkelte kan sådanne strategier være meget sympatiske, men som socialstrategi er de helt utilstrækkelige (s.85). Å "være en motkultur" til kompleksiteten vi utsettes for vil vel også ifølge dette være like fånyttes, og kanskje skade mer enn gagne samfunnet??
Dagens arbeidstakere har en helt annen hverdag idag enn for noen år siden. For eksempel ser vi at størsteparten av oss idag behandler tegn- vi kommuniserer med en omverden som representeres av symboler, hvilket Qvortrup hevder i seg selv er uttrykk for at oppgaven i dagens arbeidsliv er nettopp å håndtere kompleksitet. Dette må naturligvis få konsekvenser også for nåtidens ledelsesbegrep. Fra rundt 1700-tallet nav begynte en samfunnsutvikling som satte det rasjonelle, fornuftsbaserte mennesket i sentrum. En hensiktsmessig ledelse krevde en rasjonell, profesjonell leder, som for eksempel Henry Ford. Men dagens samfunn har bruk for en helt annen ledertype: "Ledelse idag skal være en kollektiv, decentral funktion," hevder Qvortrup (s.88), "ellers har en organisation ingen chance for at vurdere og tilpasse sig selv i forhold til kravene fra det omliggende samfund, som oven i købet er i stadig forandring"! Skal en virksomhet klare å håndtere dagens hyperkomplekse samfunn, må den iaktta omverden og seg selv ut fra mer nyanserte kriterier enn tidligere. Distribuert ledelse nevnes som ett svar på noen av utfordringene kompleksiteten fører med seg.
Qvortrup var fascinerende lesning- startet tungt, men ble mer og mer engasjerende etterhvert! Som ansatte i skoleverket idag, lærere eller skoleledere, har vi en samfunnsmessig svært viktig oppgave i å sette våre barn og unge gradvis i best mulig stand til å håndtere den stadig økende kompleksiteten i samfunnet. Jeg tror ikke vi løser denne oppgaven på noen god måte dersom vi setter oss fore å "være en motkultur"...
Men hvordan kan vi som skoleledere sette våre ansatte best mulig i stand til å ivareta denne oppgaven??! Hva er opp til skolens ledelse å legge opp til? Hva bør styres/legges opp sentralt? Og hvor mye skal være opp til hver enkelt lærer??!
Bondevik "møtte veggen"... Qvortrup sier også noe om at hvor man tidligere hovedsaklig snakket om fysiske arbejdsskader, "vil det fremover kunne utvikle seg en overvægt af psykiske arbejdsskader, fremkaldt af den voksende kompleksitetsbelastning". Hva kan vi forvente og kreve av den enkelte lærer/øvrige ansatte??!
Har lest litt forskjellig den siste tiden, og idag våger jeg se litt nærmere på en samfunnsanalyse av Lars Qvortrup fra 2001 (fra kompendiet: "Informationssamfundet: Det hyperkomplekse samfund"). Qvortrup hevder at vår tids store utfordring er omgangen med en mer og mer kompleks omverden. Det spesielle er at denne kompleksiteten ikke kan avskaffes: "Vi kan ikke lukke af i forhold til omverdenen og erklære verdenssamfundet for aflyst" (s.76 i artikkelen). Hele vårt samfunnsliv er gjennomsyret av ubegrensede mengder informasjon og høyt tempo, noe som gir seg utslag på alle områder av samfunnslivet- fra arbeidslivet, hvor de fleste av oss må håndtere enorme mengder informasjon og utallige omstillingsprosesser, til den private sfære, hvor svært mange av oss også her må regne med med en lang rekke omstillingsprosesser, eksempelvis skifte av arbeidsplass, bolig, partner- mine/dine/våre barn- med "tidsklemma"- et travelt hverdagsliv hvor vi hiver i oss mat i forbifarten og har problemer med å rekke over halvparten av alt vi synes vi burde (iallfall føles det sånn for mange av oss)... Det er interessant å se at Qvortrup ser denne kompleksiteten i sammenheng med en samfunnsutvikling som har gått over tid. Og i dette "kompleksitetskappløpet uten ende" nevnes Internett slett ikke som årsak til kompleksiteten- Internett er snarere et svar på kompleksitetsproblematikken. Et svar som også er med på å forsterke den...
Noen forsøker seg med kompleksitetsreduserende strategier- som å ønske seg tilbake til gamle verdier, til et liv hvor alt går langsommere- til en rolig tilværelse "i pakt med naturen", kanskje flytte til et gammelt småbruk på landet? Ansette vaskehjelp? Og så videre... Qvortrup hevder om disse at "for den priviligerede enkelte kan sådanne strategier være meget sympatiske, men som socialstrategi er de helt utilstrækkelige (s.85). Å "være en motkultur" til kompleksiteten vi utsettes for vil vel også ifølge dette være like fånyttes, og kanskje skade mer enn gagne samfunnet??
Dagens arbeidstakere har en helt annen hverdag idag enn for noen år siden. For eksempel ser vi at størsteparten av oss idag behandler tegn- vi kommuniserer med en omverden som representeres av symboler, hvilket Qvortrup hevder i seg selv er uttrykk for at oppgaven i dagens arbeidsliv er nettopp å håndtere kompleksitet. Dette må naturligvis få konsekvenser også for nåtidens ledelsesbegrep. Fra rundt 1700-tallet nav begynte en samfunnsutvikling som satte det rasjonelle, fornuftsbaserte mennesket i sentrum. En hensiktsmessig ledelse krevde en rasjonell, profesjonell leder, som for eksempel Henry Ford. Men dagens samfunn har bruk for en helt annen ledertype: "Ledelse idag skal være en kollektiv, decentral funktion," hevder Qvortrup (s.88), "ellers har en organisation ingen chance for at vurdere og tilpasse sig selv i forhold til kravene fra det omliggende samfund, som oven i købet er i stadig forandring"! Skal en virksomhet klare å håndtere dagens hyperkomplekse samfunn, må den iaktta omverden og seg selv ut fra mer nyanserte kriterier enn tidligere. Distribuert ledelse nevnes som ett svar på noen av utfordringene kompleksiteten fører med seg.
Qvortrup var fascinerende lesning- startet tungt, men ble mer og mer engasjerende etterhvert! Som ansatte i skoleverket idag, lærere eller skoleledere, har vi en samfunnsmessig svært viktig oppgave i å sette våre barn og unge gradvis i best mulig stand til å håndtere den stadig økende kompleksiteten i samfunnet. Jeg tror ikke vi løser denne oppgaven på noen god måte dersom vi setter oss fore å "være en motkultur"...
Men hvordan kan vi som skoleledere sette våre ansatte best mulig i stand til å ivareta denne oppgaven??! Hva er opp til skolens ledelse å legge opp til? Hva bør styres/legges opp sentralt? Og hvor mye skal være opp til hver enkelt lærer??!
Bondevik "møtte veggen"... Qvortrup sier også noe om at hvor man tidligere hovedsaklig snakket om fysiske arbejdsskader, "vil det fremover kunne utvikle seg en overvægt af psykiske arbejdsskader, fremkaldt af den voksende kompleksitetsbelastning". Hva kan vi forvente og kreve av den enkelte lærer/øvrige ansatte??!
onsdag 15. september 2010
Hvorfor!!!
Komplikasjoner etter gårsdagens operasjon- min datter har fått lungebetennelse, så vi er ikke på tur heim fra sykehuset på noen dager enda! Prøver å bruke de stille stundene når hun sover til å studere- godt å tenke på noe annet innimellom. Så greit med IKT, også på sykehuset! Kan studere ved å lese og kommunisere på nett (ikke bare lese i bøker), uten å forstyrre henne som sover- kan melde (sms) med både heimen og jobben, fremdeles uten å forstyrre- og surfe litt på nettet om jeg vil og det er rolig... Men tilbake til studiet. Skrev i går at jeg fikk litt nye perspektiver på begrunnelser for økt satsing på IKT i skolen. Har lest lengre, og fant begrepet "mediekulturargumentet"- dvs argumentet om at våre barn og unge i økende grad er aktive mediebrukere, som konsumenter og produsenter på en rekke områder. Som skole spiller vi en viktig rolle i å ruste de unge på flere måter "for å håndtere sin framtid på en kompetent og kritisk måte" (fra Digital skolehverdag, ITU 2005, sitat tatt fra Halvorsens artikkel om IKT og skolen). Dette var forholdsvis kjent stoff. I sommer flyttet vi fra Namsos til Otterøya. Min datter på 16 har klaget lite over å flytte fra byen- men å klare seg uten internett den første tiden før vi fikk dette i orden, DET var pyton,det!! Nå sitter hun all sin ledige tid foran Macen sin,dersom ikke vi greier å overtale henne til noe annet- og der har hun alle vennene sine, hobbyene sine (hun skriver), skolegangen sin (medie- og kommunikasjon)- det meste unntatt kjøkkenet og badet, virker det som!
Hva så, når man møter argumenter som at "skolen bør være en motkultur"? Kanskje "teknofobene" får blod på tann dersom de leser Virilio, som mener at informasjons- og teknologiutviklingen fører oss stadig nærmere "ulykken som kan gjøre slutt på alle ulykker"? (Halvorsen, om IKT og skolen, i kompendiet).
Det skal finnes flere undersøkelser som viser at elevene lærer mer med hensiktsmessig bruk av IKT enn uten. Hensiktsmessig vil da kort summert si at man organiserer undervisningen på andre måter enn de tradisjonelle, og tenker nytt om undervisning og læring: setter du datamaskiner med nettilkobling foran elevene samtidig som du som lærer underviser "på gamlemåten" fra tavla, blir resultatet garantert IKKE økt læringsutbytte...
Oppsummert ble det til at jeg idag har reflektert litt løst og fast for (og imot?) innføring av IKT i skolen, med fokus på elevenes privatliv og litt på skole og læring. Tror jeg vil bygge videre på dette neste gang: HVORFOR innføre IKT i skolen? Bakgrunn for valg av fokus: ny a-ha-opplevelse da jeg leste i Halvorsens artikkel om blogg i kompendiet, at skoleledere "need a profound understanding of why the technology must be embedded in schools for the future and then how to do this"! Dette tror jeg er veldig rett- også fordi om man som skoleleder skal få med seg personalet på å gjøre de endringer som trengs for å utnytte IKTs potensiale i skolen, er man helt nødt til å overbevise sine medarbeidere om hvor viktig og rett det er!
Hva så, når man møter argumenter som at "skolen bør være en motkultur"? Kanskje "teknofobene" får blod på tann dersom de leser Virilio, som mener at informasjons- og teknologiutviklingen fører oss stadig nærmere "ulykken som kan gjøre slutt på alle ulykker"? (Halvorsen, om IKT og skolen, i kompendiet).
Det skal finnes flere undersøkelser som viser at elevene lærer mer med hensiktsmessig bruk av IKT enn uten. Hensiktsmessig vil da kort summert si at man organiserer undervisningen på andre måter enn de tradisjonelle, og tenker nytt om undervisning og læring: setter du datamaskiner med nettilkobling foran elevene samtidig som du som lærer underviser "på gamlemåten" fra tavla, blir resultatet garantert IKKE økt læringsutbytte...
Oppsummert ble det til at jeg idag har reflektert litt løst og fast for (og imot?) innføring av IKT i skolen, med fokus på elevenes privatliv og litt på skole og læring. Tror jeg vil bygge videre på dette neste gang: HVORFOR innføre IKT i skolen? Bakgrunn for valg av fokus: ny a-ha-opplevelse da jeg leste i Halvorsens artikkel om blogg i kompendiet, at skoleledere "need a profound understanding of why the technology must be embedded in schools for the future and then how to do this"! Dette tror jeg er veldig rett- også fordi om man som skoleleder skal få med seg personalet på å gjøre de endringer som trengs for å utnytte IKTs potensiale i skolen, er man helt nødt til å overbevise sine medarbeidere om hvor viktig og rett det er!
tirsdag 14. september 2010
Gi et lite vink
Nå sitter jeg ved min datters sykeseng på St.Olavs Hospital, og prøver å blogge mens hun sover! Første utfordring var å lete fram hvordan jeg kan lage nytt innlegg.. Hadde kanskje vært hjelp å få fra min digitalt kompetente eldstedatter på 16, dersom jeg hadde vært heime nå?
Har i grunnen sittet kveld etter kveld og tenkt ut ideer til bloggen, om både det ene og det andre... Men så langt har det blitt med tanken. Satt igår kveld, etter at lillemor hadde sovnet, og leste Kjell Atle Halvorsens første artikkel i kompendiet- og det slo meg at jeg ofte har hørt at det er viktig å holde tritt med ungdommen, viktig å utnytte de muligheter som ligger i å utnytte IKT i opplæringen- osv- men argumentet om at det er viktig for landets økonomi, og derfor er et sterkt prioritert område i lovverk og planer mm her i landet, har jeg skam og si verken hørt mye om eller tenkt mye over før jeg leste artikkelen.. En liten aha-opplevelse!
Har i grunnen sittet kveld etter kveld og tenkt ut ideer til bloggen, om både det ene og det andre... Men så langt har det blitt med tanken. Satt igår kveld, etter at lillemor hadde sovnet, og leste Kjell Atle Halvorsens første artikkel i kompendiet- og det slo meg at jeg ofte har hørt at det er viktig å holde tritt med ungdommen, viktig å utnytte de muligheter som ligger i å utnytte IKT i opplæringen- osv- men argumentet om at det er viktig for landets økonomi, og derfor er et sterkt prioritert område i lovverk og planer mm her i landet, har jeg skam og si verken hørt mye om eller tenkt mye over før jeg leste artikkelen.. En liten aha-opplevelse!
fredag 3. september 2010
SkolelederIKT
Jeg heter Sissel, er nå student¨på andre året ved NTNU: mastergradsstudium i skoleledelse. Dessuten er jeg nytilsatt assisterende rektor ved en flott, liten skole på Otterøy utenfor Namsos- og så er jeg mor til tre- og mere med...
De siste tre dagene har jeg vært på samling i Trondheim... Her har vi fått i oppdrag å BLOGGE!!! Dette er nytt for meg- men høres veldig spennende ut- gleder meg til å se hva det blir av dette:-)
De siste tre dagene har jeg vært på samling i Trondheim... Her har vi fått i oppdrag å BLOGGE!!! Dette er nytt for meg- men høres veldig spennende ut- gleder meg til å se hva det blir av dette:-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)